fredag 1. februar 2008

"En dag paa AMUs Documentation Center"


Det er torsdag, meg og Oda kommer fra den daglige morgenbonnen paa AMU. Vi gaar oppover de sandrode gatene som har blitt enda mer humpete etter gaarsdagens regnskyll. Barn i skoleuniformer gaar i klynger, holder hender og baerer stolt noen slitte notisboker under hver sin arm. De smiler bredt naar de faar oye paa oss: "Hello, Bonjour, how are you, what is your name!?" roper de nysgjerrig, og strekker frem hendene for aa hilse ordentlig. Vi smiler tilbake og hilser paa kinyarwanda til deres store begeistring, "Waramutse, Amakuru?" De fniser og ler av oss og roper "bye bye!" i det de skyndter seg videre til skolen. Temperaturen er akkurat passe, rundt 20 grader, solen har ikke staatt ordentlig opp enda. Vi gaar forbi flere kvinner som baerer store fat med forskjellig frukt og gronnsaker paa hodet. De er paa vei til markedet for aa selge dagens forsyning. Det tar ikke mer enn 10 min aa komme seg fra AMU til det vi kaller Documentation Centeret. Et bittelite treskur malt knall gult og gront. Det minner om et hageskur. Det er her meg og Oda holder til hver torsdag. Utenfor huset har vi en liten gronn hage. Her gaar det noen honer fritt og kakler. Vi laaser opp huset og setter ut benker i skyggen av traerene i hagen. Vi har to luker som vi aapner slik at det dannes to bord hvor vi kan legge frem diverse boker for barn paa fransk, engelsk og kinyarwanda. Samtidig har vi forskjellige leker som vi laaner ut bl.a hoppetau, tennis og damm. Til og med de "store toffe gutta" setter seg ned og pusler "Baby Care" med hoy konsentrasjon.
Du foler deg akkurat som i en lekebutikk fra barndommen der du staar. Det er enda tidlig og relativt rolig. De fleste barna er paa skolen naa. De aller fattigste barna fra nabolaget som ikke har raad til skolegang er blitt vaare faste leke kamerater disse torsdagene, og det tar ikke mange minuttene for de dukker opp. De maa skrive seg inn i en bok med navn og alder og saa kan de faa lane hva de onsker. Meg og Oda hjelper gledelig til med fransk lesing og engelsk "undervisning". Noen har med seg notisblokker hvor de vil skrive opp nye engelsk gloser. Documentation Centeret ligger noksaa sentralt i Gikondo, ikke langt fra taxistasjonen, flere butikker og et par restauranter. Det er derfor spennende aa sitte her aa observere alt livet paa gaten utenfor. Det hender ofte at flere ungdommer og voksne stikker hodene sine innom huset for aa hore hva disse to muzungoene driver med. Mange er glade for aa bare snakke med oss for aa faa praktisert engelsken sin som ellers ikke er saa lett i Rwanda. Andre er mer interresert i studietilbud i Norge for utlendinger, sponsor muligheter og hvordan kjaereste forhold fungerer der.. noe vi kjapt prover aa avlede.. Vi har flere brosjyrer om HIV/AIDS fra AMU som vi deler ut, noe som de aller fleste virker veldig interessert i. Dersom det er mange barn tilstede hender det at vi samler dem for aa undervise om HIV/AIDS og for aa svare paa sporsmaal. Vi faar deres fulle oppmerksomhet, de flokker seg rundt oss og horer godt etter paa det som blir sagt. Noen ser betenkte ut og mange kommer med sporsmaal om alt mulig." Er det farlig aa laane klaer av noen som er smittet, kan de spille fotball sammen?" osv. Vi faar et par utfordringer i aa svare paa disse sporsmaalene. Vi prover saa godt vi kan aa gi et konkret svar, men noen ganger er dette vanskelig med hensyn til diskriminering og stigmatisering. Etterhvert gaar diskusjonen over paa oss, og her strommer sporsmaalene paa "hvordan er husene i Norge?" Finnes det gatebarn?, hva driver barn med paa fritiden? er det mange som dor pga. snoen?" Noen har hort at folkene i Europa ikke barer ting paa hodet og en annen har hort at alle damene har sykler med kurv foran som de kan ha ting i.




Ved lunsjtider og etter skolen strommer det paa med barn. I hagen organiserer de leker med sang og dans som vi blir dratt med i, mens det samler seg et publikum av arbeidsfolk, og kvinner paa vei til markedet paa gaten utenfor. De vil mer enn gjerne laere sanger og leker fra Norge. Meg og Oda prover saa godt vi kan med mye innlevelse og instrukser paa vaar lille kinyarwanda og laere bort diverse leker som vi husker fra barndommen. Utrolig morsomt. Forelopig er "shla po lingen" blitt en ny hit.


Naar klokken begynner aa naerme seg 5 er det paa tide aa stenge huset. Ungene hjelper til med aa rydde alt paa plass, og naar vi forlater huset har vi en hale av unger bak oss. "Kubasura, kubasura?" om de ikke kan faa bli med oss hjem paa besok. Ettersom vi naa har vaert her i 4mndr. nytter det ikke lenger med den vellkjente "ntagumbjumva" (forstaar ikke), men de tar ikke et nei saa tungt og er mer enn glade for bare aa faa folge oss hjem.

Glimt fra julefeiringen 2007

I julen fikk baade meg og Oda besok fra Norge. Veninnen min Andrea og fetteren til Oda, Torbjorn ankom Kigali, godt en uke for julaften og ble til rett over nyttaar. Med pepperkakeforsyninger og marsipangris fra Norge fikk vi smaken av litt norsk jul ogsaa her i Rwanda, til tross for de varme omgivelsene og et ellers travelt Kigali sentrum hvor alt fortsatte som normalt. Det som kunne minne om jul i huset var et lite plastikkjuletre pyntet med lysende appelsiner og en julekrybbe med noen litt udefinerbare figurer av torkede bananpalme blader, og den "ene julesangen" fra itunes lista som gikk paa repeat. Utrolig goy aa faa vist vaare to besokende vart dagligdagse liv i Afrika og alt som har gjort inntrykk paa oss. Vi fikk fartet ganske mye rundt bl.a paa markeder, hjemmebesok, konserter, street ball show og til og med en tur til Guiseny. En frodig liten by rett ved Lake Kivu paa grensen til Kongo.
Utenfor huset i Gikondo
Risengrynsgrot paa julaften
Andrea tar oppvasken i regnet paa julaften.
Andreas matkunster kommer godt med naar julemiddagen skal lages, delig marinert biffkjott med wokede gronnsaker:)


Godt og trangt i de vellkjente minibussene..
Meg, Andrea og Torbjorn ved Lake Kivu
Shopping paa second hand marked i Kigali