Gorilla safari i Parc National des Volcanos

På onsdag fikk jeg besøk av veninnen min Maria fra Stavanger, som nå har vært i Kampala i 3 uker i forbindelse med studier. Hun bestemte seg for å ta en ”svipptur” innom Rwanda for å besøke meg og hadde med seg studieveninnen Tonje. Vi hev oss rundt for å få tak i biletter til Gorilla safari i Ruhengeri og tok bussen opp torsdagskveld. En fantastisk busstur på drøye to timer fra Kigali, hvor du kjører oppover åsene som gir en helt utrolig utsikt over det flotte grønne landskapet. Her får du virkelig sett jordbrukslandet i Rwanda hvor alt gjøres for hånd. Små hus spredt rundt omkring med dyrkede jordlapper og bønder som bærer hakker på skuldrene.

Parc National des Volcans ligger på 2000 m.o.h. på grensen mot Kongo og Uganda, og skal være en av de vakreste stedene i Afrika. Her ligger en kjede av syv vulkaner, hvor den høyeste er Karisimbi på mer enn 4500 meter. Hvor vulkansidene er dekket av bambus- og regnskog finner du noen av de siste gjenlevende fjell goriallaene. Vi startet tidlig fredags morgen, hvor vi kjørte fra Ruhengeri kl 6 og startet fra kontoret i nasjonalparken kl 7. Her ventet flere safari glade turister kledd i kaki klær klare for utflukten. Vi ble delt inn i grupper med hver vår guide. Vi var så heldige å få guiden Francoir som har jobbet med disse gorillaene i 27 år og var sammen med den berømte gorilla forkjemperen Diane Fossey i fem år før hun ble drept i 1985. Før vi la ut på utflukten fikk vi nøye instrukser om hvordan vi skulle oppføre oss foran gorillaene; ingen peking, blits, bare hvisking og hvis gorillaene kom mot deg skulle vi se nedover og sette oss rolig ned.
Spente og klare for action la vi ut på turen gjennom tett regnskog. Det tok ikke mer enn en time før vi fant gorilla stammen vi lette etter. En svær og gammel silverback med hele 11 koner og flere søte gorilla babyer. Plutselig var de der rett foran oss. 5 meter fra oss satt den mektige silverbacken, majestetisk med armene i kors og gransket oss med aktsomt blikk. Foran den lekte de små gorilla babyene som var veldig nysgjerrige og kom tett bortil oss, men ble da skremt bort av guiden vår. Vi fikk ikke ta på de små med hensyn til mammaene som da kunne blitt aggressive.

Det var utrolig å være så tett innpå dem, men også skikkelig skummelt. Vakten på siden av meg var veldig ivrig på at jeg absolutt skulle sette meg ned foran den store for å ta bilde av meg, og dyttet meg bort. Jeg var sikker på at den skulle hoppe på meg bakfra når som helst. Etterhvert kom hele flokken, ned fra bambustrærene, og bak gjennom skogen og samlet seg rundt oss. De gikk videre og vi fulgte etter med Francoir i spissen. De slo seg ned igjen, og vi stilte igjen ivrig opp med kamera rundt. Jeg stod nederst i enden, i nærheten av Francoir som bare stod et par meter fra den store. Han snudde seg plutselig med ryggen til den store, og bøyde hodet nedover, og la hånden på macheten i siden sin. ”I think he’s gonna charge, if he charge don’t run away” den store gorillaen reiste seg på to bein, og jeg tenkte hva mener han med ”charge”, rakk ikke å spørre før han sa ”everybody get down” jeg har aldri presset meg så lavt ned I bakken før, når den store silverbacken på 250 kg reiser seg opp på to bein og hamrer seg på brystet og kommer byksende mot meg som klamrer meg mot tonje, og slår meg i fanget og springer videre og stopper 4 meter nedenfor. Jeg har aldri hatt mer lyst å springe i hele mitt liv. Francoir forsikret om at det var ingen fare, det var bare en markering for å vise hvem som var sterkest og sjefen. Jeg anbefaler alle som har sjansen til å dra til Rwanda om å dra på en slik safari. Selv om det er ganske dyrt er det virkelig verdt pengene og så støtter du også ivaretagelsen av nasjonalparken.